Grønt skifte gir unik materialbank i Hedmark

VINGELEN: - Stadig flere kunder vil ha materialer av naturlig impregnert malmfuru. Likså ekstra store stokker, bord og plank samt kroket virke, sier Jakob Trøan ved Materialbanken.

Landets  første og største materialbank ligger i den vesle fjellbygda Vingelen lengst vest i Tolga kommune i Hedmark. Vingelsingene er berømt for både byggekulturen  og evnen til å ivareta tradisjonene. Den vidstrakte bygda med 500 innbyggere  har et særpreget kulturlandskap med en rekke tradisjonsrike bygninger.

 I Vingelen finnes rundt  750  laftede bygninger som er bygd før 1900. Flere av dem har sin opprinnelse før 1600-tallet.

"Gullgruve" for restaurering

- Materialbanken drar stor nytte av bygdas rike skogbruks- og byggetradisjoner samt  kunnskap knyttet til bruk av all mulig slags virke fra fjellskogene, sier Trøan.

Vingelen ligger rundt 700 meter over havet. Jord- og skogbruk har alltid vært viktigste næringsvei i bygda. Aktiv seterdrift preger fortsatt området som grenser til Forollhogna nasjonalpark.

Materialbankens unike samling av spesialmaterialer fra fjellskogene nord i Østerdalen er blitt en gullgruve og skattekiste for aktører som både restaurerer gamle hus  og bygger nye i gammel tradisjon. Kundene kommer fra hele landet.

Fra never til stein

- Vi leverer spesialvirke til en rekke private og offentlige  byggeprosjekt Norge rundt. Trebåtbyggere fra inn- og utland finner også ofte veien til Vingelen for å finne materialer med riktig bøy og krok til fartøyene sine, sier Trøan.

Never, mose og  takspon er også en del av varespekteret i Norges største materialbank,  som startet som en del av restaureringsvirksomhetene i verdenskulturminnet Røros.

- Vi begynte med restaureringsmarkedet - med leveranser av alt fra never og stein til laftetømmer, rundtømmer, bjelker, skipsmaterialer, takspon og tjære, sier Trøan som i flere år har vært daglig leder i Materialbanken.

Lager for gjenbruk av materialer

Et gjenbrukslager med eldre tre- og steinmaterialer fra ulike bygge- og  restaureringsprosjekt er også en del av Materialbanken.

Trøan  forteller om flere store kunder med spesielle krav, som Fetsund lensemuseum, Kistefos møbler og Baroniet i Rosendal.

 – Det kan være alt fra "kroket" tømmer til lange lengder, grove gulvemner, store dimensjoner og dekksplanker, sier Trøan.

Produksjon og bytte av takspon på kirker og andre bygg er også blitt et varemerke for Materialbanken.

 Etter hvert har Materialbankenogså utvidet til mer malmfuru og ulike nybygg. Håndlafting av hytter og hus, bygging av tømmerbrygger og andre spesielle konstruksjoner er også en del av virksomheten.

Attraktiv malmfuru 

- Siste tilveksten er bygg i tømmerelementer, som er en mer effektiv form for lafting - og gjør oss konkurransedyktige på blant annet fjøsbygg, sier Trøan.

Materialbanken i Vingelen, som er en av Glommen Skog BA  største kjøpere av spesialtømmer, ble i 2014 fusjonert med Alvdal Skurlag AS hvor Glommen også har en betydelig eierandel.

Alvdal Skurlag har hele 600 andelseiere og  har drevet spesialproduksjon av trelast i Nord-Østerdalen i godt over femti år.

- Med nærhet til sentvoksende råstoff av beste kvalitet har skurlaget  blant annet lang erfaring med spesialproduksjon av treprodukter for utvendig bruk av gran og furu, sier Trøan.

Materialbanken i Vingelen har i dag en sterk markedsposisjon på malmfuru og spesialsaging av grove furudimensjoner.

Naturlig  impregnert  tre

- For malmfuruprodukter er vi en av Norges største produsenter. Denne delen av virksomheten har vært stabil. Bedriften har lagt ned mye arbeid i å finne nye produkter som kan bidra til vekst og dermed være en viktig arbeidsplass i  nærområdet, sier Trøan.

- Selve "malmingen" skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av treet slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua. Malmfuru er naturlig impregnert og derfor meget varig - selv på værutsatte steder, sier Trøan. 

Malmfuru er tradisjonelt brukt i utsatte trekonstruksjoner på grunn av at det er naturlig impregnert. Malmfuru danner grunnlaget for en rekke produkter.

- Etterspørselen er stadig økende, spesielt i privatmarkedet. Særlig vedlikeholdsfri kledning og  tretak er etterspurt, sier Trøan.

Han viser til at mange stavkirker og andre eldre bygg er laget i malmfuru - og at disse står og har stått i flere hundre år.

Spiller på lokalmiljøet

- Malmfuru tiltrekker samtidig et moderne samfunn. Produktet ivaretar den norske tradisjonen for bruk av tre, samtidig som malmet furu er et varig, vedlikeholdsfritt og et gjennomført miljøvennlig materiale,  sier Trøan.

Arkitektene har på sin side gitt malmfuru  moderne uttrykk og utvidet marked.

- Fordelen med beliggenheten i Vingelen er stabil arbeidsstokk, nærhet til råvaren og en utviklet kultur for bruk av malmet furu i lokalmiljøet. Vi har også fått mange visningsbygg i nærheten, sier Trøan.

Daglig lederav nettportalen Bygg og Bevar, Sigrid Murud, registrerer en utvikling der stadig flere ser betydningen av at det satses på spesialvirke og materialer bygd på gammel tradisjonshåndverk.

- Det har stor betydning ut fra et bygningsvernperspektiv, men også fra et miljøperspektiv, sier Murud.

Viktig tilbud for hele landet

Bygg og Bevar driftets av et samarbeid mellom Byggenæringens Landsforening og Klima- og Miljødepartementet. Nettstedet sprer kunnskap om hvordan de gamle husene skal vedlikeholdes og settes i stand i tråd med bygningens alder, konstruksjon, materialbruk, stil og lokale egenart.

Murud  viser til at i alle restaureringsprosjekt er det behov for tilgang til riktig kvalitet og riktige dimensjoner. Er huset fredet er det også kvalitetskrav på materialene.

- Selv om dette kalles spesialvirke, betyr det jo ikke at du må ha et spesielt prosjekt for å kunne kjøpe det til ditt hus. Det betyr jo rett og slett at det har en spesielt god kvalitet. Og det burde jo flere ha interesse av. Den gleden er ikke forbeholdt eiere av freda hus, sier Murud.

Håndverkere i restaureringsmarkedet har i en undersøkelse svart at de ikke har problemer med å skaffe trevirke av rett kvalitet.

Spydspiss og forbilde

- De har sine kontakter. Men eiere derimot, starter som regel på det ordinære byggevarehuset, og der er det sjeldnere at de treffer kompetansen. Vi merker nok at det er mange som har interesse i utgangspunktet - men som gir opp når de må lete, eller vente lenge, sier Murud.

Hun mener trevirke av god kvalitet er en god investering.

- Det holder mye lenger, egner seg til langbruk, og  er miljøvennlig, sier Murud.

Steinar Moldal, som er daglig leder i Dovre Handverkssenter og  Bygningshistorisk Park på Dovre, sier Materialbankens initiativ og utvikling nord  i Østerdalen har vært en spydspiss og forbilde for aktører i mange andre regioner.

- Alt for mye av tømmeret fra skogene våre går til slip og ved. Enten er stokkene for store eller for små eller holder ikke riktig kvalitet for moderne sagbruk, sier Moldal.

Han melder om voksende interesse for ulike kurs som går på å lære å bruke hele stokken, vurdere kvalitet og bruksområder til tømmeret i ulike bygninger.

Mange vil lære mer om materialer

-  I moderne skogsdrift er det kvistfrie og beine fine stammer som er mest ettertrakta. Krokete stammer med mye kvist har også verdi - og kan brukes  i ulike deler av en bygning. For eksempel kan en sterkt vridd stokk gjerne brukes som en ås, sier Moldal.

Her mener Moldal det er mye å lære av både gamle byggetradisjoner, kulturminnevernet og småskala byggeri og tømmerdrift.

Trøan opplyser at mange skogsaktører fra andre regioner  også kommer på besøk til Vingelen  for å lære mer om drift  og bruk av en materialbank.

Gårdbrukerne Bjørner Flittie  og Hans Hagen har lang erfaring med skogsdrift i fjellbygdene Lesja og Skjåk. I følge med andre gudbrandsdøler har de dratt over til nabodaldalføret sammen med Mjøsen Skogeierforening for å lære mer om hvordan Materialbanken i Vingelen utnytter skogressursene.

- Det er imponerende å se hvor grundig  Materialbanken utnytter skogen i fjellbygda til virke av alle slag, sier Hagen.

- Stadig flere blir bevisste på å utnytte mer spesialvirke til både nye bygninger  og restaurering av gamle hus. Også i andre deler av landet kan materialbanker være liv laga, sier Flittie. 

Artikkelen sto på trykk i Nationen 15. mars 2016