Skjelterverk

Hva er skjelterverk?  

Skjelterverket er en gammel konstruksjonstype som kan minne om system som finnes i stavkirker, samt loft og stabbur fra middelalderen. Utgangspunktet er en rammekonstruksjon hvor stavene står på bunnsviller, og bærer en toppsvill. Som veggfyll mellom stavene benyttes stående plank også kalt veggtiler, som ikke er bærende. Ofte er gavlrøstet, den øverste trekanten i gavlen, laftet. Fordelen med dette er at det tynger ned bygget og bidrar til stabilitet i vindutsatte området.   

Resultatet er en luftig og materialbesparende konstruksjon utviklet for å tåle vær og vind.  

– Tilgangen på materialer har hatt mye å si for utbredelsen av skjelterverk. Når man ikke hadde store stokker til vanlig lafting, ble dette løsningen.  

Materialbruk  

Skjelterverk har vært utbredt i områder hvor tilgangen på tømmer, særlig laftetømmer har vært begrenset. Ettersom veggtilene ikke er bærende og konstruksjonen ikke særlig tett, har det vært ressursmessig effektivt å kunne benytte andre dimensjoner og treslag. Plankene i veggen har ofte vært sagde bord eller halvkløyvinger av unge trær. Gjerne treslag som bjørk, or og selje som er lett tilgjengelig i Nord-Norge.   

Til tross for at konstruksjonstypen er vanligst i de nordlige delene av landet, finnes det eksempler på skjelternaust lengre sør også. Blant annet i Trøndelag, Numedal og Telemark.  

Skjelterverket er en svært rasjonell konstruksjon som svarer på et behov og en ressurssituasjon. Det finnes stor variasjon i utforming, særlig på veggfyllet og det er viktig å ta vare på dette mangfoldet.   

Det finnes få igjen av disse bygningene, og det gjør bevaringen viktig. Teknikken er både materialbesparende og gjør bygningene luftige – egenskaper som er verdifulle å ta vare på. Tradisjonelt håndverk som skjelterverk har fortsatt relevans. Det gir grunnkunnskap i tømring, og prinsippene brukes fortsatt i moderne tømreryrke.