En savnet glassveranda

På Nordstrand i Oslo ligger villaen Solfeng. Opprinnelig bygget i 1880-årene for en svensk forretningsmann som ubeskjedent nok kalte villaen "Sveaborg". På 1920-tallet tok Frelsesarmeen over "Sveaborg" og innredet huset til et mødrehjem hvor "de ulykkelig stillede hjemmet tar sig av, skal kunne fange litt sol". Derav det nåværende navnet Solfeng. En fattig trøst, men de som havnet i uløkka kunne omgi seg med fantastike snekkerier i sveitservillaen. Ikke minst nyte utsikten fra en utsøkt glassveranda. Fra 1952 ble Solfeng omgjort til Frelsesarmeens barnehjem. Den rollen hadde villaen helt frem til 2012. I dag er huset i privat eie.

Gjennom årene gjennomgikk huset moderniseringer som var vanlige i etterkrigstiden. Det gikk utover sveiterstilens karakteristiske snekkerglede og glassverandaer. Da de nåværende eiere overtok var glassverandaen borte og det eneste vinduet som sto igjen var et stort husmorvindu. Men kunne det være at noe sto igjen bak kledningen?  

Etter litt riving dukket det opp en nesten komplett glassveranda! Heldigvis hadde man bare bygget inn vinduene og de flotte snekkerarbeidene. Kanskje for å spare jobben med å sette opp et nytt bindingsverk? Uansett om håndverkerne hadde vært bedagelige eller omtenksomme, var det stor glede for de nye eierne.

Tilstanden på originalvinduene var ganske god, men det trenges omfattende pussing, kitting og maling før de kunne monteres igjen. Den jobben fikk Trebevaring as, et snekkerverksted med tilhold på Vøienvolden Gård på Sagene i Oslo. I tillegg måtte firmaet lage en kopi for å erstatte husmorvinduet.  

De resterende vinduene måtte restaureres og noen skader måtte utbedres. Stort sett besto arbeidet av å fjerne gammel maling og erstatte ødelagt glass. Vinduene ble deretter kittet med linoljekitt og malt i 3-4 strøk innvendig og utvendig.