Vindusveileder fra Byantikvaren i Oslo

Dersom du er så heldig å ha de gamle vinduene i behold i huset ditt, så husk at vinduene er ”husets øyne”. Riktige vinduer er en forutsetning for at fasaden skal se harmonisk ut. Vinduene har også høy verdi som bygningsdetaljer som forteller om stilhistorie og tradisjonelt håndverk. Bevaring av gamle vinduer i verneverdige hus er derfor en viktig oppgave for eiere og forvaltere. Gamle vinduer er verdifulle antikviteter som hører hjemme i veggen, ikke i containeren.

Selv om de fleste nå er enige om at husmorvinduer ikke har noe i en gammel laftestue å gjøre, er det stadig et press om utskifting av gamle vinduer. Energiargumentene kommer med stor tyngde. Det er imidlertid ingen konflikt mellom vindusbevaring og miljøvern. Gamle vinduer kan enkelt oppgraderes slik at de blir gode miljøvinduer ut fra en levetidsvurdering. En slik oppgradering vil også oftest være bedre for lommeboken enn full utskifting.

Mange historiske bygg fikk i løpet av 1970- og 80-årene nye vinduer som ikke står særlig godt til fasaden. De fleste av disse vinduene er imidlertid av så dårlig kvalitet at de nå må byttes ut. Dessverre hender det også at gamle originalvinduer er så skadet at de må skiftes. Fortsatt kommer det da ofte inn nye ”kopier” som ikke holder mål. Det gjelder å finne nye vinduer som kombinerer miljøhensyn, funksjonalitet og pris, med et stilhistorisk godt uttrykk. Selv om slike nye vinduer aldri kan erstatte en original, kan de ivareta bygningens arkitektoniske uttrykk.

Hvorfor ta vare på gamle vinduer?

Kulturhistorisk verdi

Vinduene er en viktig del av husets helhet, enten de kommer fra en håndverksbedrift eller er fabrikkfremstilt. Når vi her snakker om gamle vinduer, mener vi vinduer som er originale fra da huset var nytt, eller eldre vinduer som inngår i en senere ombygging av et eldre hus. Vinduene forteller om tiden da huset ble bygget, om arkitektens plan og byggmesterens løsninger. Dessuten har de ofte en material- og håndverksmessig kvalitet som i dag knapt er å få kjøpt for penger. Kjerneved av furu, høvlede profiler, blåst glass, smidde beslag og sammenføyninger med treplugger er detaljer som skiller gammelt fra nytt. Hvor eksklusive originale 1800-tallsvinduer er, oppdager du hvis du ber om et pristilbud på eksakte kopier hos en snekker.

Bruksverdi

Nye vinduer har normalt én ramme med flere lag glass, mens tradisjonelle vinduer består av yttervindu og innadslående varevindu, som enten er originalt eller satt inn i etterkant. Det gir større flate å vaske, og vinduene kan være mer tungvinte å åpne. Nye vinduer har gjerne doble eller triple isolerglass som er tyngre enn tradisjonelt vindusglass. Dette fører til at rammene må være mer solide og får større dimensjoner, noe som igjen fører til at glassflaten blir mindre. Nye vinduer slipper inn opptil 25 % mindre lys enn originalvinduet. Det preger fasaden, men merkes ikke minst innendørs ved at rommene blir mørkere.

Levetid/kvalitet

Vinduer er utsatt for store påkjenninger fra fukt fra utsiden og kondens fra innsiden. I tillegg vil UV-lys (solstråling) bryte ned maling og treverk. De fleste vinduer produsert før 2. verdenskrig er laget av trevirke som var spesielt sortert for å tåle dette, nemlig tettvokst kjerneved av furu. Virket ble spesielt valgt ut med tanke på naturlig motstand mot råte og vridninger ved fuktendringer. Ved industriell framstilling av vinduer, som har foregått siden 1950-tallet, blir ikke kvalitetsvirke sortert ut lenger. Gamle vinduer er dermed som regel av langt bedre kvalitet enn nye fabrikkframstilte vinduer. Et 100 år gammelt vindu vil med normalt vedlikehold vare minst 100 år til. Til sammenligning oppgis det fra produsentene at nye vinduer har en forventet levetid på 20-30 år. Man kan altså forvente at et godt istandsatt gammelt vindu har mange ganger lengre levetid enn et fabrikkfremstilt vindu.

Miljøhensyn

Skjerpede miljø- og energikrav kan være en utfordring for bevaringsverdige bygninger, også for eldre vinduer. I Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), TEK10 (nå TEK 17 - U-verdi 1,2), er minstekravet for vinduer at U-verdien ikke skal overstige 1,6 Wm2/K. Lav U-verdi betyr god isolasjonsevne. De nye energikravene gjelder både nybygg og søknadspliktige rehabiliteringstiltak. I TEK10 § 14-1 (4) finnes imidlertid følgende unntaksbestemmelse: For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.” I veiledningen til forskriften står det også: ”Tiltak i bygningens veggfasader (konstruksjon, kledning, vinduer og dører) er klart mest kritisk for bevaring av verneverdige elementer.” Det er med andre ord lagt opp til at bevaring av opprinnelige og eldre vinduer skal være forenlig med energiforbedring av eldre, bevaringsverdige bygninger.

Økt utendørs støy fra for eksempel vei og jernbane gir ofte behov for å støyisolere boliger og arbeidsplasser. Det har ført til utskifting av mange verdifulle gamle vinduer.

Tradisjonelle vinduer kan med enkle metoder oppgraderes slik at de ivaretar hensynet til både energibruk og støyisolering på en god måte. En slik oppgradering kan senke U-verdien til ca. 1,0 W/m2K og veid lydreduksjonstall til ca. 35-42 dB. (Se tabell/oversikt side 4.)

Et viktig forhold som ikke tas med i avveiningen mellom bevaring/ oppgradering og utskifting av vinduene, er det samlede miljøregnskapet basert på livsløpsvurderinger. Her inngår alle miljøbelastninger knyttet til utvinning av råmaterialer, produksjon, bruk, transport og riving/ avfallshåndtering. I denne typen beregninger kommer tradisjonelle vinduer godt ut hvis de blir oppgradert. Dersom gamle vinduer får tetningslister og energi- eller isolerglass i varevinduene, vil de ikke bare være komfortable i bruk, de vil også få en såpass lav U-verdi at miljøgevinsten ved å skifte til nye vinduer knapt blir målbar.

Økonomi

Nye 2- og 3-lags isolerglassvinduer markedsføres ofte med at man sparer både lommebok og miljø ved å skifte ut de gamle vinduene med nye. For å finne ut hva det lønner seg å gjøre, er det mange forhold som må vurderes. Det er ikke tilstrekkelig å sammenligne prisen på billigste fabrikkfremstilte vinduer med prisen på omfattende restaurering av de gamle vinduene.

Utskifting fører med seg betydelige kostnader ut over selve vinduet. Rigg, riving og innsetting av karmer, dytting, innpussing, innvendig belistning og reparasjon av innvendige overflater kommer i tillegg. Prisen på istandsetting er avhengig av omfanget av arbeidene. Det er derfor nødvendig å gjennomføre en tilstandsvurdering av vinduene før man kan angi pris.

Det er store kostnadsforskjeller i markedet for vindusrestaurering. Omfattende restaurering med utskifting av skadde deler og nytt innvendig varevindu koster mer enn forenklede vinduskopier. Fullgode vinduskopier er vanligvis dyrere enn restaurering. Kostnadene for en enklere istandsetting hvor løs maling og kitt blir fjernet og erstattet, og hvor vinduet blir malt på nytt samt justert, ligger klart under totalkostnaden for vindusutskiftning til gode kopier. Det er derfor vesentlig med en kritisk vurdering av hvor omfattende restaureringen bør gjøres. Når du skal regne på lønnsomheten av vindusbevaring, er det viktig å ta med i betraktningen at levetiden for et gammelt vindu som er satt i god stand, er 2-4 ganger lenger enn for et vanlig nytt vindu

Det blir ofte argumentert med hvor mye man kan spare på strømregningen ved å skifte ut gamle vinduer. Skifter du ut gamle vinduer i god stand med f.eks et 3-lags lavenergivindu risikerer du å kaste penger ut av vinduet! Besparelsen er langt mindre enn kostnaden. Oppgradering av eldre vinduer med doble tettelister og lavemisjonsglass eller isolerglass i varevinduet vil imidlertid være en god investering.

Vindustype U-verdi W/ m2K

Enkelt vanlig glass i ramme: 4,3

Vindu med vareramme, to vanlige glass: 2,4-2,6

Vindu med vareramme. Ett vanlig enkeltglass i ytre ramme, tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass i hulrommet i indre ramme: 1,0

Vindu med vareramme med energiglass: 1,5-1,6

Vindushistorikk

Et utvalg av vanlige vindustyper i bevaringsverdige bygninger i Oslo

Hvordan ta vare på gamle vinduer?

Dersom huset ditt har de gamle vinduene i behold, gjelder det å finne ut hvordan du best kan vedlikeholde dem og gjøre de forbedringer som er mulige. Tar du de rette grepene, vil du få vinduer med høy kvalitet med tanke på komfort, miljøvennlighet og økonomi.

Tilstandsvurdering

En pålitelig tilstandsvurdering er forutsetningen for å velge best mulig fremgangsmåte for istandsetting og forbedring av vinduene. Tilstanden kan variere sterkt fra vindu til vindu i samme hus. For noen vinduer kan det være tilstrekkelig med maling og kanskje nytt kitt, mens andre kan ha store råteskader som må utbedres.

Det er først og fremst treverkets tilstand som er kritisk i vurderingen av et vindu, men også beslag, glass, tetning og dytting mot vegg har betydning. Ved istandsetting må skadde deler repareres eller skiftes ut, og vindusrammene må justeres slik at de tetter godt og lett lar seg åpne og lukke. Får du en erfaren vindushåndverker til å gjøre tilstandsvurderingen, kan denne også foreslå omfang på arbeidet og gi et kostnadsoverslag.

Årsakene til skader

De fleste skadene på vinduer kommer av vann. Fuktskader opptrer først på bunnkarmer, bunnrammer, sprosser og bak hjørnejern. Solstråling bryter også ned treverket, og derfor opplever mange at vinduene i sørfasaden er i dårligst stand. Når malingen ikke gir den fuktbeskyttelsen som treverket trenger, kan det oppstå råteskader. Dersom malingen er dårlig, vil kittet sprekke over tid, og vann trenge inn i kittfalsen. Fuktighet fører også til at beslagene ruster. Det er derfor helt nødvendig at malingslaget vedlikeholdes jevnlig. Samtidig er det viktig å bruke diffusjonsåpen maling (oftest linoljemaling på eldre vinduer) utvendig slik at den fukten som nødvendigvis kommer inn i treverket, også kan fordampe.

Kondens

Mange gamle vinduer har problemer med dugg og rim. Bortsett fra at kondens ødelegger utsikten, vil vannet renne ned på sprosser, rammer og karmer og forårsake fuktskader. Har du enkle vinduer, er ikke kondens og isroser til å unngå, men med innervinduer og god tetning er problemet løst. Vannet i luften kondenserer mot kalde flater, og varm luft inneholder mer vann enn kald luft. Det er derfor viktig at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i det kalde mellomrommet mellom glassene, hvor det i så fall vil kondensere på yttervinduet. Videre må man passe på at mellomrommet har noe lufting ut. Denne luftingen må ikke være for stor, da ødelegges isolasjonseffekten.

Vedlikehold

Byantikvarens erfaring er at de fleste eldre vinduer er i så god stand at de kan bevares uten større reparasjoner. Alle vinduer, nye som gamle, krever imidlertid vedlikehold. Godt vedlikehold sikrer lang levetid. Vinduene er blant de mest utsatte bygningsdelene i et hus. De må tåle belastninger både fra ute- og inneklimaet og ved åpning/lukking og vindusvask. Behovet for vedlikehold varierer sterkt avhengig av bruken og hvor værhardt det er. Nedbrytning grunnet nedbør, vind og sol varierer fra fasade til fasade. Vedlikeholdet må tilpasses tilsvarende.Når vinduene på sørveggen kanskje må males hvert 5. år holder det med hvert 8.-10. år på de andre veggene. Det er vel så viktig å vedlikeholde nye som gamle vinduer fordi treverket i nye vinduer ofte er langt dårligere enn i gamle vinduer. Vinduene bør inspiseres årlig. Lekkasjer, kondensproblemer og dårlig malingsfilm bør utbedres raskt slik at skader ikke får utvikle seg. Beslag på eldre vinduer vil ruste dersom de er fuktige. Rustne skruer vil miste festet og rustne beslag vil sprenge malingsfilmen.

Det er viktig å forebygge dette med godt vedlikehold. Bruk diffusjonsåpen maling, som for eksempel linoljemaling, på utsiden av vinduet. Innsiden kan med fordel ha noe tettere maling. Kitt har også begrenset levetid, spesielt dersom malingsfilmen ikke er intakt. Husk å male et par millimeter inn på glasset, det beskytter overgangen mellom kitt og glass der nedbrytningen ofte starter. Kittet vil uansett tørke og sprekke opp over tid. Da er det nødvendig å fjerne gammelt kitt, gjerne med en infrarød kittlampe, og kitte om igjen med linoljekitt.

Vedlikehold av vinduer egner seg godt til egeninnsats. Dersom man liker å gjøre praktisk arbeid, får man god timebetaling for å gjøre forebyggende vedlikehold på vinduene. Vinduene er de delene av huset som krever mest vedlikehold for å fungere godt. Prioriter dem!

Istandsetting

Selv om et vindu har vært jevnlig vedlikeholdt, vil det fra tid til annen være behov for en mer omfattende istandsetting. Tradisjonelle vinduer er laget som et byggesett, med deler som kan tas fra hverandre og settes i stand eller skiftes ut. Disse egner seg for reparasjon i motsetning til sammenlimte, moderne vinduer som er et ”bruk og kast-produkt”. Før man går i gang må man vurdere de eldre vinduenes tilstand, og eventuelle ønsker om forbedringer. Kanskje er det på tide å sette vinduene i stand for nye 100 år? Nedenfor går vi igjennom hovedpunktene i en full overhaling. Ofte er det ikke nødvendig å gå gjennom alle disse punktene for alle vinduene, selv om de ikke har vært overhalt siden 1800-tallet.

Forbedring

Det er ikke nødvendig å skifte ut gamle vinduer for å ivareta hensynet til energibruk og støyisolering. Det er imidlertid ofte behov for forbedring av eksisterende løsning. Innvendige varevinduer kan utbedres, eventuellt kan man montere nye. For å unngå trekk og kondens må de innvendige varevinduene påføres gode tetningslister. De utvendige vindusrammene bør også ha tetningslister, men det er viktig at det er tilstrekkelig lufting fra mellomrommet og ut. Tetningslistene limes på eller freses inn i rammene. De må ikke overmales og bør skiftes ut med jevne mellomrom for å opprettholde den ønskede effekten. Det er også avgjørende at det er godt nok tettet (dyttet) mellom karmene og veggen slik at man unngår varmetap og ubehagelig trekk.

Eldre varevinduer har enkelt glass. Glasset kan enkelt skiftes ut med 3 eller 4 millimeter energiglass for å forbedre varmeisoleringen, samtidig som varevinduenes gode, støyisolerende egenskaper opprettholdes. Glasset i varevinduet kan også skiftes ut med nytt isolerglass som vil gi enda bedre isolasjon. Denne løsningen krever normalt ny ramme. Vær oppmerksom på at disse vinduene da vil få kraftigere rammer og vil slippe inn mindre lys og kan endre opplevelsen av vinduet og bygningens utseende.

Gamle vinduer kan lett oppgraderes slik at de kombinerer gode støy- og varmeisolasjonsegenskaper. Viktige forutsetninger for støyisolasjon er god tetting mellom karm og vegg, og effektive tetningslister mellom rammer og karm. Eksisterende varevinduer kan oppgraderes med tykkere glass, laminert glass eller erstattes av et nytt med forseglet, lydisolerende rute. Det er viktig at det er tilstrekkelig avstand, minst 8 cm, mellom yttervinduet og varevinduet.

Nye vinduer i gamle hus

Som hovedregel anbefaler Byantikvaren at opprinnelige eller eldre bevaringsverdige vinduer bevares framfor å skiftes ut. Det er normalt der vinduene allerede er skiftet ut med dårlige kopier (heretter omtalt som 2. generasjonsvinduer) at vi anbefaler utskifting til nye vinduer. Disse (3. generasjonsvinduer) bør være gode kopier av de opprinnelige vinduene og har forhåpentligvis lengre levetid enn 2.generasjonsvinduene.

I Oslo kan vi selv vurdere resultatet av de siste årtier med vindusutskifting. Vindusbransjen har produsert og levert titusenvis av vinduer som erstatning for de opprinnelige. Vi skal lete lenge for å finne vinduer fra denne perioden som er gode kopier. Vanlige avvik er vippehengsler, løse sprosser, gal slagretning, økt ramme- og sprossebredde, endret materialbruk, manglende eller gale profiler, glasslister i tre eller aluminium istedenfor kittfals, feil antall hengsler og hengsler/hjørnebeslag av gal type, feil innfesting i vegg, luftespalter i karm eller ramme, stor avstand mellom rammer og karm og nytt “livløst” floatglass.

Momentliste for gode vinduskopier

Byantikvarens hovedregel er at at opprinnelige eller eldre, bevaringsverdige vinduer skal bevares og settes i stand framfor å skiftes ut. Der eldre vinduer allerede er skiftet ut med dårlige kopier, anbefaler vi å bytte ut disse med vinduer som er gode kopier av de opprinnelige vinduene.

Forbedringspotensialet er stort når mange 2. generasjonsvinduer i årene som kommer må skiftes ut fordi de er ødelagte p.g.a. dårlig materialkvalitet, punkterte isolerglass osv. Å sette opp en god bestilling på nye vinduskopier kan være utfordrende fordi det er mange forhold å ta hensyn til. Byantikvaren har derfor utarbeidet en momentliste for nye og gode 3. generasjonsvinduer. Der det ikke er bevarte originalvinduer å kopiere, må man se på vinduene i tilsvarende hus. F.eks. ligner murgårdsvinduer hverandre mye. selv om det forekommer visse variasjoner.

En relativt ny isolerglassløsning til bevaringsverdige bygninger er vinduer som Termokittvinduet og Isokittvinduet. Disse består av et 2- eller 3-lags isolerglass som er montert i et spor i vindusrammen og forseglet med syntetisk kitt slik at vinduet fremstår som et tradisjonelt vindu med kittfals. Denne løsningen er et interessant kompromiss mellom godt utseende, enkel drift og rasjonell, moderne produksjon for sprosseløse 3. generasjonsvinduer.

Søknadsplikt

For at vindusutskifting ikke skal være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, må de nye vinduene ha lik utforming som de eksisterende, eventuelt være en tilbakeføring til opprinnelig situasjon. Byantikvarens momentliste. Dersom vinduskopiene ikke er gode nok, risikerer tiltakshaver at det blir gitt pålegg om utskifting til bedre kopier. Det er derfor viktig å sørge for at kvaliteten på vinduene er god nok før de bestilles.