Kvartalene mellom Studentersamfundet og St. Olavs hospital på Øya kjennetegnes av flere staselige bygårder. Disse store murbygningene fra årene etter 1910 ble bygget med tanke på byens borgerskap. Her kunne doktorer, disponenter og sakførere bosette seg i romslige leiligheter, med gangavstand til Midtbyen og nybygde NTH. Dessverre måtte samfunnets støtter stadig bruke apostelens hester på sin vei oppover i bygårdens mange etasjer.

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Her er han, klippspikaren. Kanskje ukjent for mange av dykk? Men den som har halde på med gamle hus, har nok sannsynlegvis møtt på denne karen.

Jess. To prosjekt har blitt kryssa ut på to-do-lista vår i helga.

Fraukjelleren er endelig fri for møkk og taille, og på setra har sjølfolket tatt over husa etter de underjordiske - og fått vaska før sommerens opphold.

Og jada, vi sørga for å varsle da vi kom! 

Dette er kanskje et triks mange kjenner til, men jeg har ikke hørt om det før. Å få listene av i mange biter er ikke noe problem, men man vil jo som regel ha dem av slik at de kan brukes igjen.

Det er påstått at det i Norge finnes 1000 ulike typer laft. Eller er det bare 1000 ulike navn på klart færre varianter?

Det er lite, som forener eiere av gamle boliger mer enn kald trekk. Et gammelt hus vil aldri bli helt tett. Ikke bør det bli det heller, først og fremst av bygningstekniske årsaker. Sjenerende og ukontrollert trekk kan derimot minimeres. Men hvordan tetter man egentlig et hull?